Luftkvalitet (Atmosfærisk miljø WHOs definisjon) består av gasser og damper, lukter, bakterier, virus, pollen, muggsopp, husstøvmidd, rester av dødt stoff som hudavfall, flass og middrester, sotpartikler fra forbrenning, veistøv og andre partikler. Noen kjente bidragsytere som påvirker luftkvaliteten vil være tilberedning av mat som produserer stekos eller lukt, arbeid i spesialrom, rengjøringsmidler, liming, maling, osv.
For lave ventilasjonsluftmengder kan gi helseplager som hodepine og irritasjon i slimhinner, nedsatt arbeidskapasitet, mistrivsel og en følelse av tung luft og sjenerende lukt, noe som i varierende grad kan plage enkeltindivider. Se Folkehelseinstituttet, Inneklima i skoler og barnehager.
Karbondioksid (CO2) i slike konsentrasjoner som vi har i bygninger er ikke helseskadelig i seg selv, men CO2 kan brukes som en indikator på luftkvalitet og luftskifte. CO₂ dannes av stoffskiftet i kroppen og finnes i en kjent konsentrasjon (avhengig av kroppsvekt og aktivitetsnivå) i luften vi puster ut. Samtidig avgir vi mennesker kroppslukt og gasser og damper, disse vil derfor øke på samtidig som konsentrasjonen av CO2 øker. Derfor er CO2 en indikator på luftkvaliteten som skyldes menneskelig tilstedeværelse og deres aktivitetsnivå.
CO2 vil ikke gi en indikasjon på andre typer forurensninger som forringer luftkvaliteten, som for eksempel damper fra rengjøringsmidler, partikler som kommer fra veitrafikk og skorsteiner, støv og skitt som trekkes inn i rommet eller gasser og damper som avgis fra bygningsmaterialer.
CO2 konsentrasjonen kan brukes som en indikator på at ventilasjonsluftmengden er tilpasset antall mennesker i rommet. Tilfredsstillende luftmengde tilsier maksimalt 1000 ppm. CO2, noe som er ca. 600 ppm. mer enn utendørskonsentrasjonen av CO2.
For å sikre luftkvaliteten i klasserom på en skole skal tilførsel av friskluft være minst 26 m3/h per person, på bakgrunn av luftforurensninger fra mennesker ved lett aktivitet.
Mengde luftforurensning er også avhengig av kvalitet på tilluften, rommets materialer (gulv, vegger og tak), inventar, tekniske installasjoner, oppbevares ytterklær inne (brukeradferd) og forbruker- og renholdsprodukter. Derfor skal frisklufttilførselen være minst 2,5 m3/h per m2 når rommet er i bruk og 0,7 m3/h per m2 når rommet ikke er i bruk.
Dersom konsentrasjonen av CO2 jevnlig ligger over 1000 ppm. bør det undersøkes om ventilasjonen fungerer som den skal eller om antallet personer er i henhold til hva rommet er beregnet for. I eldre skoler hvor ventilasjonen enda ikke er oppgradert til dagens krav vil man ofte ligge over 1000 ppm. Da kan man iverksette kompenserende tiltak slik som å redusere antall personer i klasserom og innføre gode lufterutiner med bruk av vinduer og dører. Når timeplanen legges, bør det tas hensyn til hvor mange elever rommet tåler/er beregnet for før 1000 ppm. CO2 overstiges. Bedre inneklima og læringsmiljø kan oppnås der dette vektlegges.
Kilde: Håndboken «Inneklima, FDV og HMS i praksis»