Akustisk miljø (Akustisk miljø i WHOs definisjon) består av lyd og lydoppfattelse, støy og vibrasjoner, lydoverføring og etterklangstid.
Lyd er en viktig inneklimaparameter som har stor betydning for helse, trivsel og læring. God akustikk i rom som brukes til undervisning, kontor eller lek er viktig for å fremme konsentrasjon, læring og ytelse. Støy virker negativt på læring, arbeidsoppgaver og trivsel, og kan være direkte skadelig for dem som utsettes for det.
Lyder som oppfattes som gode (f.eks. musikk) kan bidra til økt trivsel og trivsel er bra for helsen. Men det som noen opplever som godt, kan ha motsatt virkning på andre. Det gjelder både hva slags lyder det er, hvor høye og hvor langvarige.
Lyder som ikke oppleves som gode, kan virke som støy, og støy irriterer, tretter og forstyrrer konsentrasjonsevnen. Dette kan føre til hodepine og de som har hodeplager får det verre i et støyende miljø.
Forskning bekrefter at støy er et økende helseproblem. Støy fra omgivelsene som man ikke har noen kontroll med, oppleves som ekstra belastende. Dersom noen utsettes for høye lyder over lengre tid kan det være en risiko for å utvikle hørselsskade.
Lang etterklangstid (Etterklang, det fenomen at lyden i et rom ikke forsvinner momentant, men først dør bort etter en viss tid. Se Store norske leksikon om støy) kan gjøre at det blir vanskelig å oppfatte ord, spesielt for mennesker med nedsatt hørsel. Kontinuerlig støy fra eksempelvis tekniske installasjoner som et dårlig støydempet ventilasjonsanlegg kan gi hodeplager, konsentrasjons- og lærevansker.
Bakgrunnsstøy og støy fra ventilasjonen (luft og viftesus) samt all annen støy gjør det vanskelig for hørselshemmede fordi det da er vanskeligere for dem å oppfatte hva som blir sagt. Skolen har plikt til å legge forholdene til rette for elever med slik funksjonshemming, og medelever har plikt til å ta hensyn og hjelpe.
Kilde: Håndboken «Inneklima, FDV og HMS i praksis»