Sjekkpunktene i listen nedenfor inneholder flere FDV- og HMS-tips som kan brukes for å forebygge fukt- og muggsoppskader i bygninger. Ingen bygninger er like, så driftstekniker bør supplere og tilpasse sjekklisten med erfaringer fra egne bygninger.
Nedenfor er det vist et eksempler på sjekkpunkter som kan tilpasses en sjekkliste og forebygge fukt og muggsopp.
For utemiljø, teknisk uteanlegg, drenering og beplantning sjekk:
- at hovedstoppekran til bygninger er tilgjengelig og merket slik at den lett kan finnes i de ulike årstider.
- at nøkkel til å stenge stoppekranen oppbevares slik at den lett kan finnes dersom uhell er ute.
- at sluk i gangbaner og uteområdet er fri for sand, løv og bøss slik at vann renner effektiv bort.
- at tverrgående sluk i vei- og gangbaner er åpne slik at de håndterer vann effektivt.
- at snømasser plasseres slik at tinevann ikke renner mot bygninger eller over gangveier.
- at flomsikringstiltak blir vurdert dersom bygninger ligger inntil elv eller bekk som kan gå over sine bredder.
- at grunnarbeid på nabotomter ikke gir endret behov for drenering.
- at blomsterbed ikke er inntil grunnmur og bidrar til å holde grunnmuren fuktig.
- at trær som står nær husveggen ikke gir skader på bygninger ved uvær.
For bygningen utvendig, sjekk:
- om drenering rundt bygningene fungere slik at underetasje og kjeller er tørr.
- om avslutningen av grunnmurisolasjon (eks. Platon) er hel slik at vann ikke befukter grunnmur.
- at gangbaner og underlag er organisert slik at vann renner bort fra grunnmur og bygninger.
- om lufteventiler nært bakkenivå er forlenges med «svanehals» slik at fukt ikke trenger inn i bygningen.
- om lysgrøft inntil grunnmur er fri for sand, jord, løv og annet bøss slik at vann lett renner bort via sluk i bunnen.
- at inspeksjonsluker i grunnmuren er utformet slik at fukt og vann ikke trenger inn.
- om luftinntak til ventilasjonsaggregatet er utformet slik at fukt, yr og snø ikke trekker inn i ventilasjonskanaler og aggregat.
For takrenner og nedløp, sjekk:
- at vann fra taknedløp som skal ledes bort fra grunnmuren i renner på bakken fungerer.
- at nedløp i bakken er åpne og ikke grodd igjen av røtter eller fulle av sand slik at nedløpet ikke fungerer.
- at taknedløp er hele og ikke sprukket pga. frost slik at ytterkledning blir oppfuktet.
- om rengjøringsintervallene for takrenner utføres ofte nok slik at vann får renne effektivt unna.
- at det ikke drypper eller renner vann fra takrenner mot yttervegger.
For yttervegger og kledning, sjekk:
- at ytterkledning ikke blir oppfuktet fra bakken
- at malte yttervegger blir vedlikeholdt regelmessig slik at fukt ikke trenger gjennom overflaten.
- at murpuss og fuger er hele og uten sprekker.
- at vinduer har korrekt monterte vannbrett over og under med spalter som sikrer opptørring.
- at hjørnekasser er hele slik at fukt og vann ikke blåser inn mot konstruksjon og isolasjon.
- om eventuelle ventiler for ventilasjon i fasader er åpne.
For yttertak – saltak, sjekk:
- at takstein, mønepanner og annen takbelegg ligger på plass. Viktig i værutsatte områder.
- om det samles is rundt takvinduer slik at fukt/vann ikke trenger inn under takbelegg.
- om gjennomføringer som lufteventiler fra kloakk og ventilasjon er hele.
- om pipebeslag og fuger er intakt.
- om vindskier og vannbord er hele slik at de ivaretar den forebyggende funksjonen de har.
- om det dannes istapper som er et tegn på dårlig luftet kaldt loft, feil etterisolering eller lekkasje i etasjeskillet mot loft.
For flatt tak, sjekk:
- at taksluk er åpne slik at de håndterer vann effektivt.
- at taknedløp fra tak er utformet eller har sikring slik at det ikke kan med søppel.
- at alle nødoverløp gjennom parapet (oppkant rundt tak) er åpne slik at man varsles om at sluk ikke fungerer.
- om det er rutiner for å sjekke taksluk ved varsel om ekstremnedbør.
- om all ferdsel på tak kun skjer i områder som er beregnet for ferdsel/inspeksjon.
- om det er vurdert behov for fuktsensor som gir alarm dersom vannet stiger på taket på grunn av tette sluk.
For krypkjeller, sjekk:
- om ventiler i grunnmuren er åpne slik at krypkjelleren gjennomluftes.
- om det er adkomst til krypkjeller.
- om lufta i krypkjelleren kjennes frisk.
- om grunnen skal er fri for vann
- om bakken er dekket med fuktsperre og isolasjon for å hindre kondensering på stubbeloft. Se 721.211 i Byggforskserien.
- at krypkjelleren ikke brukes til oppbevaring.
- om stubbeloft (taket) er fritt for råtesopp- og muggangrep.
For underetasje; sjekk:
- det ikke lukter mugg eller innestengt luft.
- at bokhyller og møbler ikke er plassert inntil dårlig isolerte yttervegger og andre kalde flater.
- at bilder som henger på dårlig isolerte yttervegger eller kalde flater har luftespalte slik at kondensering og muggsopp unngås.
- at vegger er frie for svarte flekker og muggsopp.
- om det lett blir kondens på vinduene i den kalde årstiden.
For loft (kaldt loft), Sjekk:
- at det ikke lukter mugg eller innestengt luft.
- at det skal ikke er synlig fukt eller svarte prikker på innertaket.
- isolasjon og dampsperre er intakt.
- at etterisoleringen på kald loftet er utført slik at luftespalter langs ytterveggen er åpne og ikke dekket til av isolasjon.
- at kaldt loftet har luftspalter og lufteventiler slik at rommet gjennomluftes.
- at pakningene rundt loftsluke og dør tetter godt slik at det ikke siver varm og fuktig luft på kaldtloftet.
For våtrom, dusjrom, moppe-vaskerom og renholdssentral, sjekk:
- at det ikke lukter mugg eller innestengt luft.
- at dusjrom, garderober, renholdssentral, osv. har mekanisk ventilasjon som sikrer godt luftskifte.
- om eventuelle ventiler er åpne og rene slik at luft strømmer fritt.
- om sluk i gulv rengjøres regelmessig og at vannet renner mot sluket.
- at flisefuger er rene og ikke inneholde såpereser.
For brukerareal, klasserom, spesialrom og personalrom, sjekk:
- det ikke lukter mugg eller innestengt luft.
- at bokhyller og møbler ikke er plassert inntil dårlig isolerte yttervegger og andre kalde flater.
- at bilder som henger på dårlig isolerte yttervegger eller kalde flater har luftespalte slik at kondensering og muggsopp unngås.
- at vegger er frie for svarte flekker og muggsopp.
- om det lett blir kondens på vinduene i den kalde årstiden.
For tekniske rom og ventilasjons-aggregat, sjekk:
- om det lukter frisk i rommet.
- om det tørt på gulv, vegger og tak i de tekniske rom.
- om eventuelle kabelgrøfter er tørre.
- om vannlåser fungerer og etterfylles regelmessig.
- at det ikke fukt eller muggsopp i kanaler, lydfeller eller filter.
- at luftinntaket er utformet slik at yr, regn og snø ikke trekkes inn i aggregat og filter.
- at vannhåndteringen innenfor luftinntaket fungerer som tiltenkt.
Ved utbedring/sanering, sjekk:
- om det er rutiner som skal følges ved utbedring av fukt- og muggsoppskader.
- om tiltak for å hindre spredning til naborom følges:
- Rom tømmes for alt inventar, tekstiler og utstyr slik at dette ikke blir forurenset
- Avskjerming av rom der skade har oppstått
- Mekanisk avtrekk som skaper undertrykk i rom der arbeid skal utføres.
- Bruk av Standarden «NS 3515:2021 Vann- og fuktskader i bygninger Skadebegrensning og sanering».
Listene ovenfor bygger på erfaringer og tilgjengelig kompetanse og litteratur.
Finner man muggsopp vil det være aktuelt å bruke et skadesaneringsfirma med ekspertise på dette området til å fjerne infisert materiale på en forsvarlig måte.
Still krav om at vann-/fuktskaden utbedres etter standarden NS 3515 Vann- og fuktskader i bygninger — Skadebegrensning og sanering dersom eksternt skadesaneringsfirma engasjeres. Standarden inneholder prosedyrer og forslag til dokumentasjon slik at skader etter vann- og fuktskader utføres hensiktsmessig og forsvarlig. Kravene som stilles til ansvarlig foretak for saneringsarbeidet omfatter blant annet hva som skal undersøkes på skadestedet og hvordan de ulike prosessene knyttet til saneringsarbeidet skal gjennomføres, herunder valg av metoder, sluttkontroll og dokumentasjon.
Det er viktig for sluttresultatet at skadebegrensende tiltak og utbedringer er utført slik at fukt og muggsoppskadde områder kan gjenoppbygges trygt. Aktiviteter som utføres skal innarbeides i skolens internkontroll.
Standarden vil også være et nyttig støtteverktøy dersom støtteapparatet i virksomheten selv skal utføre arbeidet. Egnet verneutstyr og klær skal benyttes av håndverkere ved sanering av fukt-/muggsoppskadet materialer og utstyr. Folkehelseinstituttet har utarbeidet prosedyren Praktiske råd for fukt og fuktskader som vil være nyttig å følge.
Kilde: Håndboken Inneklima, FDV og HMS i praksis.