2.1 Romoppvarming – opplæring om bruk og virkemåte mangler.
Her er noen typiske problemområder:
Forslag til tiltak: Rektor bør drøfte med driftstekniker om det kan gis opplæring i bruk av skolens oppvarmingssystemer til alle klasser. Opplæring er viktig for at brukere og ansatte skal få kunnskap om hvordan varmeanlegget fungerer i det enkelte rom. Systematisk opplæring fanger opp nyansatte og nye brukere. Dette er en aktivitet som bør gjentas årlig eller ved behov. Opplæringen bør innarbeides i skolens internkontroll.
Effekt av tiltak: Økt trivsel og bedre inneklima med riktig bruk av energi.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Ujevn varme fører til at brukere og ansatte får dårlig fysisk læringsmiljø.
2.2 Det er gulvkaldt i klasserommet.
Forslag til tiltak: Driftstekniker/vaktmester bør undersøke hva som er årsaken til at det er gulvkaldt. Er det uoppvarmet ubrukt rom eller kjeller under, bør om mulig temperaturen i slike rom heves noe. Bygningskyndig person kan vurdere om det er mulig å etterisolere gulvet og tette luftlekkasjer. Hvis tiltakene ovenfor ikke er gjennomførbare kan situasjonen bedres ved at elever og lærere bruker bekledning tilpasset årstiden og tøfler eller innesko.
Effekt av tiltak: Det blir bedre inneklima og færre som klager over at det er gulvkaldt. En ulempe er at oppvarming av rom under kan føre til økt energibruk. Tiltaket krever små investeringer dersom rommet under enkelt kan utstyres med en energieffektiv oppvarming.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Flere vil oppleve dårlig inneklima da gulvet bidrar til økt kuldestråling. Flere vil klage over dårlig inneklima.
2.3 For kaldt i rommet – noen ovner er kalde.
Forslag til tiltak: Sjekk om alle varmeovner fungerer slik de skal. Driftstekniker sjekker om termostatene fungerer og er stilt riktig. Heng opp termometer på innervegg ca. 150 cm over gulv for å dokumentere temperaturen. Anbefalt lufttemperatur i fyringssesongen er 20 til 22 grader om vinteren. Er den lavere, bør klassestyrer ta problemet opp med rektor. En fagperson bør sjekke om det er behov for ekstra varmeovner med større effekt.
Effekt av tiltak: En ulempe er at økt temperatur fører til økt energibruk, men tiltaket krever små investeringer dersom det kun settes inn ekstra nye energieffektive elektriske varmeovner som tidsstyres og at de elektriske kursene har tilstrekkelig kapasitet.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Kalde og utrivelige rom grunnet teknisk svikt eller manglende ettersyn vil gi elever og ansatte dårlig inneklima og læringsmiljø. Flere klager og avvik vil fortsatt meldes.
2.4 Varmeovnene mangler egen termostat i rommet.
Forslag til tiltak: Dersom det har vært utført ombygginger, sjekk om temperaturføleren etter ombyggingen har blitt plassert i naborommet. Hvis så er tilfelle må hvert rom få egen føler knyttet til varmekildene i rommet.
Effekt av tiltak: Bedre inneklima og til riktig bruk av energien.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Vanskelig å stille inn ønsket romtemperatur. For kaldt klasserom bidrar til mistrivsel som kan gå utover inneklima, ytelse og læring.
2.5 Klasserommet er kjølig/kaldt om morgenen, særlig etter helg.
Forslag til tiltak: Dersom varmen styres av ur, må vaktmester/driftstekniker sjekke at uret fungerer og er riktig innstilt. I perioder med lav utetemperatur kan det være aktuelt å starte oppvarmingen tidligere, eventuelt sløyfe sanking av tempeturen i helgene eller om natten. Sjekk om alle varmekilder fungerer slik de skal (alle varmer). Vaktmester sjekker om termostaten fungerer og er stilt riktig. Heng opp termometer på innervegg ca. 150 cm over gulv for å dokumentere temperaturen. Anbefalt lufttemperatur bør i fyringssesongen ligge i området 20 til 22 grader. Er den lavere, bør klassestyrer ta problemet opp med rektor. En fagperson bør sjekke om det er behov for flere varmekilder eller mer effektive varmekilder som er energieffektive.
Effekt av tiltak: Temperatur høyere enn22 grader i fyringssesongen medfører unødvendig energibruk. Tiltaket krever små investeringer dersom det kun settes inn ekstra elektriske varmeovner og at de elektriske kursene har tilstrekkelig kapasitet.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Ved fortsatt sviktende oppfølging av driften vil klager og avvik fortsatt meldes.
2.6 Luftinnblåsingen fra ventilasjonen gir trekk.
Forslag til tiltak: Tilføres ventilasjonslufta for kald, må driftstekniker/vaktmester sjekke om tilluftstemperaturen stilt riktig. Den bør være litt under 20 grader. Dersom temperaturen ikke lar seg regulere opp til like under 20 grader kan det være en feil i ventilasjonsaggregatet. Sjekk om det er mulig å regulere retningen på luftstrømmen slik at ingen utsettes for trekk. Dersom situasjonen ikke bedres, bør det utført en funksjonskontroll av ventilasjonsaggregatet og reguleringssystemet.
Effekt av tiltak: Dersom temperaturen på luften som blåses inn settes for høyt kan det føre til at det blir for varmt i klasserommet i varmere perioder. Det bør skilles mellom sommer- og vinterinnstilling av tilluftstemperaturen.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Trekkfølelse kan føre til mistrivsel og dårlig læringsmiljø. Flere klager og avvik vil fortsatt meldes.
- Vinduene mangler hasper for luftestilling.
Forslag til tiltak: Driftstekniker/vaktmester bør montere regulerbare hasper slik at de som bruker rommet kan regulere åpningen på vinduet etter behov. NB! Husk å informer ansatte og brukere at alle vinduene skal lukkes etter endt skoledag (brann og sikkerhet). Det må derfor lages rutiner for lufting med vindu.
Effekt av tiltak: Vinduer som kan settes i luftestilling i pauser og ved behov gjør det lettere å invitere til brukermedvirkning. Brukere som vet hva de skal gjøre vil bidra til bedre luftkvalitet i klasserommet. Faste lufterutiner og færre vinduer som står på vidt gap hindrer at rom nedkjøles og kan også redusere energikostnadene.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Dersom vinduet mangler hasper kan vanskelig brukes effektivt til lufting slik luftkvaliteten og temperaturmiljø blir dårligere.
2.8 Trekk oppleves på arbeidsplasser inntil vegg.
Forslag til tiltak: Årsaken er at veggen er for kald. Driftstekniker/vaktmester bør undersøke hva som er årsaken til at veggen er kald. Er naborom uoppvarmet og ikke i bruk (noe som kan være gjort for å spare energi) må temperaturen i dette rommet heves slik at veggen ikke blir en kjøleflate mot rom som er i bruk. Bygningskyndig person kan vurdere om etterisolering, tetting av luftlekkasjer eller andre enkle bygningsmessige tiltak kan utføres.
Effekt av tiltak: En mulig ulempe er at oppvarming av naborom vil føre til økt energibruk, men tiltaket krever små investeringer dersom rommet ved siden av er tilrettelagt for oppvarming. Etterisolering fører til større investeringskostnader, men tetting av luftlekkasjer vil ofte ikke være kostbart.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Elevere og ansatte som utsettes for kuldestråling vil oppleve ubehag, noe som kan forringe inneklima, konsentrasjon, ytelse og læring.
2.9 Noen rom er for kalde (typisk hjørnerom), mens andre er for varme.
Forslag til tiltak: I slike situasjoner bør det installeres ekstra varmeovn i rom der temperaturen er for lav. Det er viktig å plassere de nye varmeovnene slik at de bidrar til å redusere kuldestråling fra kalde vegger. NB! Bruk egnede energieffektive varmeovner som kan reguleres, passer rom og bruk. Har bygningen vannbåren varme, er viktig å være klar over at hele bygningen kan bli for varm dersom temperaturen i anlegget settes opp sentralt. Det kan også være aktuelt å få en fagperson på innregulering av vannbåren varme til å kontrollere og justere anlegget.
Effekt av tiltak: Opplevelse av bedre inneklima når klasserommet ikke har unormale temperaturvariasjoner. Noe som kan føre til økt trivsel og læring.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Ujevn varme vil bidra til mistrivsel og ta fokus fra læring da elever og lærer vil bruke mye tid å forholde seg til varm og kald læringssituasjon.