NB, innarbeid dine observasjoner, egendokumentasjon og bruk avkrysningsboksene nederst på denne nettsiden før melding sendes ansvarlig person. Dine innspill og forslag til forbedringer vil være av stor betydning når driftstekniker eller andre ressurspersoner innen inneklima og HMS skal bistå deg. Dette vil også bidra til å gjøre idébanken og maskinlæringsverktøyet (ML) mer treffsikker og nyttig for alle.
1. For varmt i rommet i fyringssesongen.
Her er noen typiske problemområder:
- Feil innstilling av varmekildens ventil eller termostat.
- Varmeregulatorens temperaturføler kan være utsatt for trekk/luft fra ventilasjonsanlegget.
- Varmeregulatorens temperaturføler er plassert på en vegg med lav temperatur.
- Varmeregulatorens temperaturføler kan være tildekket av en bokhylle.
- For varm luft fra ventilasjonen.
Forslag til tiltak:
- Sjekk at regulatorer eller ventiler er stilt på riktig temperatur eller trinn.
- Sjekk at varmekildene fungerer slik de skal, og at de slår seg av og på dersom de har en form for automatisk regulering.
- Termostater og reguleringsratt bør låses/skjermes slik at varmekildene ikke kan reguleres/slås av og på ukontrollert av elever. En permanent løsning vil være å styre varmekildene via en romføler plassert på innervegg. Kontakt skolens elektromontør/rørlegger og hør om dette kan gjennomføres.
- Er temperaturfølere tildekket med bokhyller eller skap bør tildekkingen fjernes slik at føleren fungerer slik den skal.
- Dersom reguleringen tilsynelatende ikke fungerer, må ovner/automatikk/reguleringsventiler skiftes.
Effekt av tiltak: Bedre regulering og kontroll av temperaturmiljøet vil for de fleste være bra for helsen, gi økt trivsel og læring. Skolen vil oppleve et lavere energibruk.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Manglende kontroll i temperaturmiljøet vil bidra uro, mistrivsel, helseproblemer, dårlig læringsmiljø og økt energibruk.
1.2 Elever og lærere vet ikke hvordan radiatorene (vannbåren varme) skal stilles inn.
Forslag til tiltak: Elever, ansatte og brukere bør få opplæring i hvordan oppvarmingskildene og romfølere fungere i de ulike rom/avdelinger de bruker. På elektrisk varmekilder viser reguleringsrattet/-hjulet kun tallverdi. Lavt tall betyr lav temperatur, høyt tall betyr høy temperatur. Riktig innstilling av varmeovnen og romtermostat finnes ved å bruke et termometer (kalibrering) som bør plasseres i på innervegg i rommet ca. 150 cm over gulv. Når riktig innstilling er funnet, så vil termostaten regulere romtemperaturen automatisk. Enkelte modeller har dekklokk som kan skrus over hjulet slik at uønsket regulering i ettertid unngås.
Effekt av tiltak: Brukere som får opplæring i hvordan varmekildene fungerer og vil kunne gi viktige bidrag for å oppnå tilfredsstillende temperaturmiljø. Opplæring vil bidra til at elever og ansatte vet hva de skal gjøre og hvordan varmekilden skal stilles inn. Skolen vil kunne oppleve redusert energibruk dersom elever og lærere får mer kunnskap om hvordan oppvarmingen fungerer.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Manglende opplæring vil gi flere klager, økt mistrivsel og økte energiutgifter.
- Arbeidsrom i øverste etasje blir for varme på solfylte dager.
Forslag til tiltak: Årsaken er at yttertaket kan være så dårlig isolert slik at varme ledes fra takflaten og ned i rommet.
- Et tiltak på varme og solfylte dager kan være å fukte yttertaket med vannspreder/svetteslange. Taket kjøles ned ved at vannet fordamper. NB! Sjekk at alle taksluk er åpne slik at dette midlertidige tiltaket ikke fører til vannlekkasjer.
- Det kan vurderes om det er mulig å bygge et nytt godt varmeisolert tak over det eksisterende taket. I slike tilfeller bør det undersøkes om det finnes offentlige støtteordninger for installasjon av solcellepanel på taket.
Effekt av tiltak: Lavere innetemperatur og kjøligere innertak kan føre til bedre inneklima, læring- og arbeidsmiljø.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Flere vil oppleve helseplager og et forringet lærings- og arbeidsmiljø. Det vil bli flere klager på inneklima.
1.3 Sol som skinner inn i rommet fører til at det blir for varmt.
Forslag til tiltak: Dersom rom som blir solbestrålt mangler solavskjerming, bør det vurderes å montere utvendig solavskjerming da dette gir best effekt. Ved bestilling er det viktig å beskrive at den utvendige solskjerming ikke skal hindre åpning av vinduer.
I rom der det er utvendig solavskjerming bør det innføres rutiner slik at denne inneklimainstallasjonen brukes riktig. Solavskjerming bør tas i bruk på alle dager når sola ute skinner på skolebygningen. På varme dager, hvis vær og vind tillater det, kan det være smart etter siste time å bruke solavskjermingen alle østvendte rom blir utsatt for morgensol.
Utvendig solavskjerming er kostbart og utsatt for hærverk i 1. etasje. Velges ny, eller har skolen utvendig solavskjerming, er det viktig å informere, ansatte og brukere hvordan den fungerer og skal brukes
En forholdsvis rimelig løsning er å montere solreflekterende film på vinduene utvendig eller innvendig.
Gardiner har også en effekt, men det er viktig å trekke dem for før solen bidrar til oppvarming. Er gardinene i mørk farge, bør disse skiftes til gardiner med lys farge da lyse farger reflekterer mer av varmen ut igjen.
Dersom skolen har utvendig eller innvendig solavskjerming som ikke fungerer, er det viktig å utføre nødvendig service slik at installert utstyr og gardiner fungerer slik det skal.
Effekt av tiltak: Bedre temperaturmiljø innendørs på solfylte dager og mindre blending fra sola. Godt temperaturmiljø bidrar til bedre læring, helse og trivsel.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Elevere og ansatte vil fortsatt utsettes for varmestråling fra vinduer når det er sol, vil oppleve dårligere inneklima. En slik arbeidssituasjon kan forringe konsentrasjon, ytelse og læring for en del elever.
1.4 For varm luft fra ventilasjonen.
Forslag til tiltak: Er tilluften fra ventilasjonen varm bør det gis beskjed til driftstekniker slik at lufta som blåser inn rommet tilføres undertemperert (med lavere temperatur enn romtemperaturen). Luft som tilføres undertemperert vil bidra til at lufta fordeles bedre i rommet. For varm innblåsingsluft kan føre til dårligere luftutskifting i oppholdssonen fordi luften legger seg som en varm pute oppunder taket. Har rommet temperaturføler for styring av varmekilder plassert høyt innervegg kan varmluften påvirke denne slike at varmekildene ikke slås på. Da vil det kunne bli for kjølig i deler av rommet, spesielt langs yttervegg og ved vinduer.
Ventilasjonsanlegget skal skifte romlufta og er ikke beregnet til å varme opp rom.
Effekt av tiltak: Bedre inneklima, bedre fysisk læringsmiljø,og reduserte energikostnader
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Mulighet for at flere vil oppleve dårlig inneklima og ubehag da ventilasjonen ikke fungerer slik den skal. For høy temperatur på tilluften vil også føre til økte energiutgifter.
1.5 Vår og høst er klasserommet ofte veldig varm om morgenen.
Forslag til tiltak: Først bør det kontrolleres at alle varmekilder er slått av. Dersom bygningen har et ventilasjonsanlegg bør det undersøkes når dette starter om morgenen. Det kan hjelpe å kjøre anlegget med lav tilluftstemperatur et par timer før første time. Ventilasjonsanlegget kan også kjøres om natten for å kjøle ned bygningen ved hjelp av den kalde uteluften. Det kalles nattekjøling.
Dersom klasserommet ligger mot øst, er det viktig å bruke de solskjermingsmuligheter som er tilgjengelig. Det kan være å trekke for gardiner eller bruke utvendig solavskjerming. Det kan være smart å avskjerme rett etter siste time i alle rom som blir utsatt for morgensol.
Effekt av tiltak: Informasjon, opplæring og bruk av tilgjengelige muligheter for å redusere solinnstrålingen vil være nyttig for helse, læring og trivsel. En bygning som er kjølt ned i løpet av natten eller ved at ventilasjonen starter tidlig om morgenen holder lavere temperatur utover dagen.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Elevere og ansatte som utsettes for varmestråling gjennom vinduer vil oppleve dårlig inneklima og ubehag. En arbeidssituasjon som kan forringe konsentrasjon, ytelse og læring. Elever og ansatte vil ikke få nytte av de muligheter som er til stede for bedre inneklima. Varme klasserom kan føre til redusert konsentrasjon og ytelse.
1.7 Varmekildene i rommet mangler termostat og kan ikke reguleres
Forslag til tiltak: Dersom det har vært utført ombygginger, sjekk om temperaturføleren etter ombyggingen har blitt plassert i naborommet. Hvis så er tilfelle må hvert rom få egen føler knyttet til varmekildene i rommet.
Effekt av tiltak: Bedre inneklima, og reduserte energikostnader.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Vanskelig å stille inn ønsket romtemperatur, noe som kan føre til for høy romtemperatur, mistrivsel og økte energikostnader.
1.8. Det blir for varmt fordi temperaturstyringen i rommet ikke fungerer slik den skal.
Forslag til tiltak: Her det flere muligheter:
- Undersøke mulighet for å redusere ønsket temperaturverdi (settpunkt) for romoppvarming.
- Det kan være en temperatur-regulator (hjul eller ratt) eller kanskje bare en av/på bryter på hver ovn/radiator. Hvis det er slik, må brukerne av rommet bruke innstillingsmulighetene aktivt. Driftstekniker kan orientere om riktig bruk. Det er viktig at klassen blir enige om temperaturen og hvem får ansvar å regulere varmekildene slik at temperaturforholdene blir mest mulig stabile.
- Det kan også være sentralstyrt regulering av radiatorer og elektriske ovner hvor temperaturen bare kan stilles inn av driftstekniker.
Dialog mellom driftstekniker og brukerne om hvilken temperatur som ønskes eller hva brukerne selv kan stille inn vil ofte bidra til at færre klager på temperaturforholdene.
Effekt av tiltak: Bedre inneklima, økt trivsel og reduserte energikostnader.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Klasserommet blir for varmt slik at inneklimaet oppleves som dårlig. Skolen vil også få økte energiutgifter.
1.9 Det blir for varmt i rommet fordi uisolerte vannrør til radiatorene alltid er varme.
Forslag til tiltak: Dersom uisolerte rør for radiatorer går gjennom rommet, kan varme fra disse rørene bidra til høy temperatur i rommet. Mange anlegg har utetemperturkompensert turtemperatur, dvs. at når det er mildt ute så senkes automatisk temperaturen på vannet som sendes til radiatorene. Dette vil også redusere uønsket varmeavgivelse fra rørene.
Effekt av tiltak: Bedre kontroll i temperaturmiljøet gir bedre inneklima. Det kan bidra til mindre behov for å lufte for at rommet skal få lavere temperatur. En aktivitet som vil føre til økte energiutgifter.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Rom med uisolerte rør vil bli unormalt varme slik at inneklima blir dårlig. Skolen vil også få økte energiutgifter.
1.10 For høy temperatur skyldes at tekniske installasjoner er feil innstilt.
Forslag til tiltak: Tiltak kan være å sjekke at automatikk og sentral driftskontroll fungerer som den skal, og at de er riktig innstilt.
- Det kan være et ur som styrer når oppvarming skal slås på og av.
- Sjekk tidspunkt for oppvarming og ev juster.
- Det bør gjennomføres systematisk opplæring av teknisk personell slik at de får kunnskap om hvordan varmeanlegget kan regulere temperaturen i de enkelte rom og avdelinger.
Effekt av tiltak: Det oppnås riktig temperatur og reduserte energikostnader. Inneklima, lærings- og arbeidsmiljøet blir også bedre.
Konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak: Klasserommet blir for varmt slik at inneklima blir dårlig. Brukerne kan begynne å lufte unødvendig slik at rommet skal få lavere temperatur. En aktivitet som vil føre til økte energiutgifter.
Observasjoner og egenaktivitet
Det er et mål at idébank for bedre inneklima og HMS vil være til hjelp for ansatte og brukere til selv og i samarbeid med fagpersoner på skolen selv kan finne mulige løsninger på et inneklimaproblem.
Idébanken er under utvikling og vil gi innspill til maskinlæringsverktøyet (ML) slik at du får rask og målrettet støtte når inneklima og HMS skal bedres.
NB! for at ML modellen skal bli bedre er vi avhengig av praktiske observasjoner og innspill slik at dette kan bli et nyttig verktøy å bruke i det praktiske arbeidsmiljøarbeidet.
Merk avkrysningsboksene nedenfor når du sjekker rommet du bruker:
- Det er ikke termometer i rommet
- Det er ikke termostat i rommet
- Det er plagsom varme fra varmekildene
- Det er ikke mulig å regulere varmekildene
- Det er plagsom varme fra solen
- Det er for varm luft fra ventilasjonen
- Det er vanskelig å tilpasse klær etter arbeidssituasjonen
Beskriv hva du selv har gjort:
- Jeg har hengt termometer på korridorveggen.
- Jeg har flyttet pulten fra veggen slik at varm luft nå stiger fritt mot vinduet.
- Være bevisst Termostaten på varmeovnene er stilt slik at romtemperaturen blir 22 grader
Dine forslag til forbedringer:
- Det bør informeres om at kontorpultene ikke må stenge for varm luft fra varmekildene.
- Viktig å være bevisst romtemperaturen og bruk av bekledning.