Fukt/vann som trenger inn i bygninger via tak, vegger, gulv, tekniske installasjoner, osv. blir ofte et inneklimaproblem dersom skaden ikke utbedres rask. Å oppholde seg i bygg med fukt- og muggsoppskader gir økt risiko for helseplager. Folkehelseinstituttet skriver i rapporten Fukt og fuktskader i norske boliger: «En rekke studier viser at luftveisrelaterte sykdommer er mer utbredt hos dem som bor i boliger med dårlig inneklima – særlig der det er muggsopp og fukt.»
Eksemplet nedenfor er hentet fra skoler:
I skoler så forekommer luftveissymptomer er forekommer hyppig hos elever og ansatte. Fuktbelastning gir en økt risiko for denne type symptomer og kan føre til plager for et stort antall personer. Å ta fuktproblemer på alvor og utbedre disse så raskt som mulig er derfor viktig og vil kunne redusere fravær og sykdom.
At det er gode og fungerende HMS-rutiner på skolen, er viktig for å få en rask og effektiv håndtering med lavest mulig kostnader og færre konsekvenser. Alle ansatte som har skolen som arbeidsplass har et ansvar for å melde fra til ledelsen eller via meldesystem dersom de observerer fukt slik at det kan iverksettes nødvendige tiltak og skaden ikke får utvikle seg.
I de fleste tilfeller kan skolen i samarbeid med byggeier og kommunens støtteapparat utføre utbedringsarbeidet selv. Til koordinering av slikt arbeid vil skolens HMS-utvalg være egnet, men det må ofte suppleres med fagpersoner. Bedriftshelsetjenesten og miljørettet helsevern skal gi faglige råd om klasserom eller områder som eventuelt ikke kan brukes til undervisningsformål. NS 3515 setter krav til kartlegging av skadeomfang, skadebegrensende tiltak og sanering ved vann- og fuktskader i bygninger. Standarden omfatter også ulike metodevalg for sanering og relevante dokumentasjonskrav. Den omfatter ikke metoder for å utrede skadeårsaker.
Bak materialer eller inventar som er plassert tett inntil en dårlig isolert vegg, vil veggen bli kaldere enn i andre deler av rommet. Dette fordi tildekkingen virker som isolasjon mot rommet. Dersom veggen blir så kald at den kommer under luftas duggpunkt, så vil det felles ut fuktighet på veggen. Problemet reduseres ved at man i eldre dårlig isolerte skolebygninger passer på at det er en luftspalte på 5 til 10 cm mellom yttervegger og inventar/utstyr. Fastmonterte bokhyller og skap bør monteres på innervegger.
Bildet nedenfor er fra et klasserom der et piano stod plassert i et hjørne der begge ytterveggene var kalde. For mange elever, ingen for for mekanisk ventilasjon førte til høy luftfuktighet og høy temperatur i rommet. Den varme fuktige luften kondenserte på vegene i hjørnet der det var stillestående luft.
Bildet ovenfor viser muggsopp som skyldes at fuktig stillestående luft bak et møbel har kondensert på kalde yttervegger. Foto: Kai Gustavsen.
Det første bildet nedenfor viser et vindu der fuktig varm romluft kondenserer på kald vindusflate. Når det blir mye kondens vil vann vil renn ned på vindusramme og vinduspost slik at treverk og vinduspost oppfuktes.
Foto: Kai Gustavsen.