Verdens Helseorganisasjons definisjon på temperaturmiljøet er kroppens varmebalanse med omgivelsene, luftfuktighet, lufthastighet/trekk, kuldestråling fra vinduer, påkledning og aktiviteter.
Temperaturen i rommet
Temperaturmiljø (Termisk miljø i WHOs definisjon) handler om hvor varmt eller kaldt vi opplever det. Det bestemmes av lufttemperaturen i rommet, omgivende flaters temperatur, luftfuktighet, lufthastighet og trekk, bruk av klær og aktivitetsnivå.
Temperaturen i et klasserom er en viktig faktor for hvordan elever, ansatte og brukere opplever inneklimaet. Lufttemperaturen er det viktigste målet for varmekomfort, men den lufttemperaturen vi opplever er imidlertid også avhengig av flere andre faktorer som inngår i begrepet termisk komfort. Lufttemperatur, middelstrålingstemperatur (gjennomsnittet av varmestrålingen fra alle overflater rundt oss), lufthastighet (trekk) og luftfuktigheten (RF) som sammen med de personavhengige faktorene aktivitetsnivå, bekledning er de avgjørende faktorene for kroppens varmebalanse. Det er viktig å være klar over at det vil være stor individuell variasjon når det gjelder behov angående foretrukket termisk innemiljø, slik at det er vanskelig å tilfredsstille alle. Individuelle muligheter for regulering der det er mulig vil derfor være viktig for lokal tilpasning. Når flere mennesker oppholder seg i et rom, vil det være minimum 5% som er misfornøyd med temperaturen dersom alle har lik bekledning og aktivitetsnivå. En god mulighet for individuell tilpasning til årstid og rommets temperaturer er å justere hvor mye klær vi har på oss. Det er også viktig at man blir enige om hva som er den beste temperaturen i klasserommet og hvordan den kan påvirkes.
Den temperaturen vi kjenner på kroppen er bestemt av lufttemperaturen, men påvirkes også av temperaturen til omgivende flater. Et eksempel kan være at sola skinner på bygningen slik at innvendige vegger eller tak varmes opp, eller at sola skinner gjennom vinduene.
Temperaturen påvirker også forhold som: trivsel, arbeidslyst, arbeidsevne, arbeidshastighet (effektivitet) og arbeidsresultater fra læring samt uhell, tabber og ulykker. Både for lav og for høy temperatur gir plager, nedsatt funksjon og øker sannsynligheten for uønskede hendelser.
Temperaturen i klasserommet er også en viktig faktor for hvordan elever, ansatte og brukere opplever luftkvaliteten. Høy innetemperatur gjør oss mer følsom for forurensninger i luften (svevestøv og avgassinger). Dette skyldes at høy temperatur bidrar til å tørke ut tårevæsken i øynene, noe som kan gi smerter og betennelser i øynene. For høy temperatur fører også til at vi opplever lufta som tung og dårlig. Lavere temperatur fører til at vi opplever lufta som friskere.
Kilde: Håndboken «Inneklima, FDV og HMS i praksis»
«Lufttemperaturen er det viktigste målet for varmekomfort. Den lufttemperaturen vi oppfatter er imidlertid også avhengig av de øvrige faktorene som inngår i begrepet termisk komfort. I tillegg spiller aktivitetsnivået og bekledning en betydelig rolle. Det har for eksempel vært antydet at lav temperatur, trekk og kuldestråling fra vegger, gulv og tak kan påvirke symptomforekomsten hos blant annet reumatikere, samt gi nedsatt muskelfunksjon. Slike effekter kan medføre redusert arbeidsprestasjon og økt ulykkesrisiko. For høy temperatur kan blant annet gi nedsatt velvære, trøtthet og nedsatt prestasjonsevne.»
Kilde, Folkehelseinstituttet, Temperatur, fukt og trekk er viktig for kroppens varmebalanse. https://www.fhi.no/ml/miljo/inneklima/artikler-inneklima-og-helseplager/temperatur-fukt-og-trekk-er-viktig-/