Virksomheter som etablerer rutiner for å sjekke ulike risikoområder på bygningen og uteområde på en regnværsdag kan ofte oppdage feil og mangler tidlig. Enkle observasjoner og tiltak kan ofte forebygge at fukt- vannskader oppstår. Rutiner bør innføres slik at bygninger og tekniske installasjoner holdes tørre og fri for fukt slik at fukt – og muggsopp-problemer ikke oppstår. Nedenfor er det opplistet noen punkter som kan gi inspirasjon til å lage en sjekkliste som passer egen virksomhet.
Uteområde og beliggenhet
Hvordan bygningen er plassert i uteområde, driftes og vedlikeholdes har stor betydning for inneklima. Plasseringen av eksisterende bygninger må vi forholde oss til, men forbedringer kan ofte utføres dersom byggdriftere skaffer seg oversikt over teknisk uteanlegg som kummer, nedløp, organisering av disse og hvordan uteområdet håndterer regnvann og når snø smelter. Ved å samle sentrale sjekkpunkter i utemiljøet på en kartskisse får byggdriftere og andre sentrale personer god oversikt over hvilke områder som trenger ettersyn og vedlikehold.
Overvannshåndtering – forebyggende arbeid
Kraftig nedbør kan føre til flom i vassdrag og tettbygde strøk. I Norge forårsakes ofte kraftig nedbør av intense lokale byger eller av storstilte frontsystemer. I framtiden er det ventet økt hyppighet av slike hendelser. For skoler kan dette også få konsekvenser i form av vanninntrenging i kjellere og underetasjer dersom uteområdene ikke håndterer disse unormale hendelsene. Se også Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Sjekkliste ved kartlegging av utemiljø og tomt
For å få mest mulig kunnskap om hvordan uteområde og terrenget rundt bygningen håndterer overvann bør man gå en runde i skolens nærområde når det har regnet mye i noen timer. Når grunnen er mettet av vann eller ved nedbør på frossen mark vil man lettere se hvor vannet tar veien. Dette er nyttige observasjoner som man kan bruke for å redusere uønskede hendelser som fuktskader på bygninger og utstyr. Det kan også være nyttig å innhente lokalkunnskap om tidligere hendelser.
Nedenfor er det vist et eksempel på sjekkpunkter som kan tilpasses en sjekkliste.
- Regnvann renner mot bygningen
- Vann renner fritt uten hinder mot kummer i gangbaner
- Kummen er åpen slik at vann renner fritt ut av kummen
- Langsgående sluk foran inngangsparti og porter/garasjedører håndterer regnvann slik at det renner vekk
- Bygningen ligger utsatt til for flom ved ekstremnedbør eller nedbør over lengre perioder?
- Det finnes erfaringer fra tidligere hendelser som kan brukes i det forbyggende arbeidet
Sjekkliste for bygningskroppen og håndtering av klimabelastninger
En viktig oppgave for bygningskroppen er at den kan håndtere ulike værsituasjoner uten at inneklimaet påvirkes negativt. For at det skal fungere som tiltenkt over lang tid er det viktig med systematisk ettersyn og vedlikehold. Nedenfor er det nevnt noen punkter som det bør være søkelys på.
Nedenfor er det vist et eksempel på sjekkpunkter som kan tilpasses en sjekkliste.
Har bygningen saltak, pulttak eller annet skrått tak er det en forebyggende FDV-/HMS-aktivitet å sjekke følgende punkter:
- Takstein, takplater, shingel, takpapp, beslag og/eller grad-/kilrenner eller annen tekking skal være hel og ligge slik at vann ledes/renner bort
- Pipehatter og lufteledninger skal ha gode tetninger mot tak
- Takrennene og rister må være hele og fri for løv, barnåler, plastposer og smus
- Tetting rundt takvinduer må være i orden
- Renner det regnvann ut av skjøtene til nedløpet ved grunnmur og bakkenivå?
Har bygningen flatt tak er det en forebyggende aktivitet å sjekke følgende punkter:
- At det er fall mot taknedløpene på taket
- At nedløpene er åpne slik at vann renner fritt ned
- At issvuller ikke hindrer vann å renne inn i sluket. Skjer det, så finnes energieffektive løsninger for å hindre dette.
- At vann ikke danner store dammer på grunn av ujevnt tak
- At oppbrett langs alle kanter er i orden
- At overløpsventilene er åpne slik at man kan se/observere om det står for mye vann på taket. Dette er et sjekkpunkt da vanntrykk på taket kan bidra til lekkasje.
For veggliv er det en forebyggende aktivitet å sjekke følgende punkter:
- Skjøtene og sammenføyninger til nedløpet skal være tette slik at vann ikke kan befukte vegg og grunnmur.
- Lekker det vann ut av langsgående sprekker i taknedløp kan det komme av at vann i nedløpet har fryst slik at røret har sprukket.
- Hvis taknedløpet ikke er koplet til overvannsledning må utkastere være i orden slike at vannet ledes bort fra vegg/grunnmur.
- Hvis nedløp er koplet til ledning som leder mot kum må man være observant på at ledning kan tettes av røtter eller humus. Vær observant på at nedløpet som føres ned i bakken kan gro igjen og tettes av røtter og humus.
- Hva slags rørledning og fall på rørledningen som er benyttet i bakken er av betydning for behovet for kontroll og vedlikehold.
For innvendig taknedløp er det en forebyggende aktivitet å sjekke følgende punkter:
- Dersom bygningen har innvendige taknedløp bør det sjekkes om rørene er isolert slik at det ikke oppstår kondens på utsiden. Kondensvann som kommer i kontakt med treverk og annet organisk materiale kan bidra vekst av muggsopp.
- Det er viktig å være kjent med hvor inspeksjonsluker for innvendige taknedløp er plassert og at de er tilgjengelige hvis det skulle bli behov for å utføre vedlikehold.
For isolasjon og tetthet er det en forebyggende aktivitet å sjekke følgende punkter:
- Inspiser bygningene utvendig om vinteren. Istapper fra tak kan være tegn på luft- og varmelekkasje eller dårlig lufting av kaldt loft.
- Kaldt loft skal ha god lufting for å hindre smelting av snø på tak
- Dersom kaldt loft er ombygd til undervisningsrom og det oppstår istapper om vinteren må det undersøkes om ombyggingen er utført forskriftsmessig. Se Byggforskserien for mer informasjon.
- Isolasjonsmaterialer må ikke dekker luftespalter langs yttervegg (gesims).
- Loftsluke og dør(er) til loft må ha har pakninger som tetter for luftlekkasje.
- Dampsperren må være hel slik at luftlekkasje unngås.